Have a fucking great day

Do as the pope. Shout at the devil!

Lokalt band viser solide muskler

Av Ida C. Freng

Med ”Balls and Glory” fester Intourium musikken sin til plate for femte gang. Epen begynner med låta ”Growing”. Enkelte vendinger og overganger minner mye om ungdomsband med øvelser i garasjen, men ikke mer enn at det blir sjarmerende. Det er imidlertid deilig med en vokalist som tør å dra på litt, og som er så sikker på sin egen stemme at det stort sett alltid sitter der det skal.
Someday er rolig nok til å grense mot rockballade, med et spennende lydbilde. Det inviterer til å synge eller skråle med. Ti års samspill setter spor av det gode slaget, og de ulike partiene glir fint inn i hverandre. Av Ep’ens fire spor, er ”Crave” utvilsomt den beste. Tradisjonell og stilig innledning der riffet går som basslinje gjennom hele låten. Kul trekk som i tillegg forsterkes av en råtøff inngang til et brått hardere refreng som er seint-på-kvelden-røft i kantene. Vanskelig låt å sitte stille til. Vet du ikke helt hva du skal legge under treet til en musikkinteressert tenåring i år er ikke dette det dummeste stedet å starte.

Hentet fra Østlandsposten.

Karakterløs andreutgivelse fra Larvik-bandet

Av Geir Atle Ellingsen

Vokalist Mikkel Melsom besitter noe av den samme anstrengelsen i stemmen som Adam Duritz (Counting Crows), mens hans basiske vokalarbeid minner sterkt om folk som Stephan Jenkins og Rob Thomas fra henholdvis Third Eye Blind og Matchbox Twenty.

Og det er i disse bandene Intourium tydelig har sin inspirasjon fra, også musikalsk. Saken er bare den at låtene mangler tilstrekkelig spennvidde i refrenger, slik amerikansk listepop ofte har. Nå er ikke jeg personlig så glad i radiomusikken fra Statene, men det kan jeg la ligge nå. De fire låtene på ”Balls and Glory” tar ikke av eller setter spor etter seg (i snø en gang).

Men det går an å lære seg å like noe av dette. I sær Some Day, der Melsom synger variert og godt over abstrakte synth-akkorder lengst fremme i lydbildet. Bass-drevne Crave faller mellom alle pop/rock-stoler som måtte finnes og lider av tamme gitarriff lagt inn på de forsøksvis heftige partiene av låten. Her blir vi vitne til en altfor dressert og finslepen rock-smørje.

Undertegnede finner ep’en til Intourium minimalt interessant, men hører jo at de musikalske kvalitetene er på plass – og vel så det. Lite hjelper det imidlertid med godt grunnlag når musikken ikke har substans i samtlige ledd.

Et velprodusert verk har det for så vidt blitt, dog uten gode nok sanger i denne anmelders ører.

Release: Ukjent.


Hentet fra www.musiq.no

Ask not what the band can do for you...

...but what you can do for the band!

Om vi skulle få viljen vår, og styre deg som menneske i noen minutter, er dette noen av tingene vi ville gjort:

#1 Opprettet en profil på NRK Urørt og selvfølgelig lagt til Intourium som favorittartist.

#2 Opprettet en profil på MySpace og adde oss som "friend" og legge en av låtene våre på profilen din.

#3 Fått en kompis eller venninne til å kjøpe noe snæcks i Webshop'en vår

#4 Tipset alle du kjenner om Intourium.

#5 Skrytt til alle du kjenner om at "Intourium loves me"

Så, da er det vel noen som melder seg frivillig til å bli styrt litt?

Valentourettes til UKA

BORRE: Studentfestivalen UKA 07 begynner å ta form.

Nå er det klart at Valentourettes, Intourium og Hopalong Knut skal spille på Bakkenteigen i neste måned. De to førstnevnte spiller 2. mars, mens Hopalong Knut entrer scenen dagen etter. Valentourettes er en hybrid av avdøde Joachim "Jokke" Nielsens to band Valentinerne og Tourettes. Bandet spiller Jokke-sanger. "På Valentourettes-konsert får publikum muligheten til å synge og skåle med på låter som "Gutta", "Hvis Jeg Var Deg", "To Fulle Menn", "Sola Skinner" og andre udødelige Jokke-klassikere, heter det i en pressemelding. UKA 07 starter 26. februar og avsluttes 3. mars.

Hentet fra tb.no

Vi ville bare vise oss frem litt:)

Så vi snekret sammen en liten promovideo for å vise alle sammen hvor herlige vi er!